Byene har vokst ut over gamle kommunegrenser og byregionene står overfor komplekse og nye utfordringer. Det er stort press på boligutbygging, klimatilpasning, omstilling fra bil til kollektivtransport, sykling og gåing. Samtidig endrer fortetting og knutepunktutvikling kjente omgivelser i raskt tempo. Kommunereformen åpner for å tenke nytt rundt kommunens rolle i samhandlingen mellom aktørene i byutviklingen.

DSC_0187

Drammenskonferansen 2015 hadde fokus på hvordan byer og større kommuner sammen med eiendomsutviklere, grunneiere, sivilsamfunnet og andre byutviklingsaktører kan realisere den nye byen.

Her er noen av spørsmålene som ble trukket fram på Drammenskonferansen 2015:

  • Hvordan kan nye og større bykommuner bidra til å løse utfordringene i byutviklingen, men samtidig opprettholde særpreg og identitet?
  • Hvilket ansvar og rolle bør kommunen ha i planlegging, utvikling og gjennomføring av den nye byen?
  • Er det behov for nye samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører i byutviklingen?

Noen refleksjoner og oppsummeringer:
Foredrag og drøftinger hadde ulike tema og vinklinger. Samtidig ble det tydeliggjort en rekke forhold som kan sees som en form for felles utfordringer og aktuelle strategier, som er relevant for alle som er med i realiseringen av Den nye byen:

  • Prosessene knyttet til nye kommune- og regionstrukturer vil gi mulighet for å utvikle byens innhold gjennom viktige prosesser på alle nivå og over hele landet.
  • Nye strukturer alene er ikke nok. Det kreves nytenking både når det gjelder arbeidsformer, men kanskje først og fremst prosesser og arenaer for samhandling.
  • Utgangspunktet er at slike prosesser er langt mer enn tradisjonell kommunal planlegging, men bør forankres i en mer grunnleggende forståelse av byene, som i stadig større grad er der våre liv finner sted. Det er ikke lenger nok å planlegge byens funksjoner, men å erkjenne at byen vil bli en stadig viktigere ramme for våre liv. Byens renessanse innebærer også nye former for innovasjon i samhandling og løsninger hvor vi ikke bare er brukere, men innbyggere og borgere.
  • Den nye byen innebærer at utvikling i større grad innebærer å etablere demokratiske arenaer hvor byens meningsskapende rolle styrkes. Kanskje det til og med er mennesker som er byen og resten kulisser framfor det motsatte ?
  • Den nye byen betyr at kommunens rolle som tilrettelegger for verdiskaping og deltakelse utfordres og at kommuner flytter fokus fra planlegging til tilrettelegging for deltakelse og til å sikre strategiske rammer.
  • Den nordiske byen bygger på en samfunnsmodell basert på tillit og inkludering. Byen som en funksjonell og attraktiv arena er slik sett kun et utgangspunkt for at byen er et sted for arbeid/innovasjon og felleskap og demokrati. Det siste punktet er ikke minst en utfordring i det politisk lederskap.
  • Det utvikles nå infrastruktur og rammer for arealbruk som legger til rette for at den nye byen også kan fungere med en større region som sin ”by” – og det uten å være avheng av privatbilen.
  • Det er behov for kunnskap om samspillet mellom byer og omland (byregionene), samt kunnskap utviklet på grunnlag av konkrete samarbeidsprosjekter i byregioner.
  • Stadig viktigere vil det være å utvikle integrerte strategier som kobler mål/innhold/visjoner med fysiske prosjekter og samtidig knytte dette sammen gjennom innovative prosesser og finansieringspakker.

Her er presentasjonene og noen videosnutter fra konferansen:

 DSC_0202

Diana Fitzsimons, International Federation for Housing and Planning:
Market forces, democratic processes and urban planning
Innlederen reflekterte over sammenhengen mellom markedssvingninger, demokrati og hvordan byplanleggere arbeider. Basert på erfaringer fra utvikling og planlegging av byer i hele Europa settes fokus på den nye rollen for byplanlegging og byplanleggere i utforming av de nye byene.

 

 

DSC_0208Per Riisom, Nordic City Network:
Hva slags byer har Norge bruk for?
Det er en tett sammenheng mellom samfunnsutvikling, byform og organisering av bysamfunn. Den nordiske samfunnsmodellen, tillit, verdier og samfunnsutfordringer har stor betydning for byutvikling. Hva betyr dette for måten vi planlegger og samarbeider om byutvikling på?

 

Jomar Lygre Langeland, Civitas:
Byutviklingsstrategi for framtidens byregion
Hvordan skape en gjennomføringsorientert byutviklingsstrategi som møter framtidens utfordringer? Regionplanens betydning for bystrategien. Planmyndighet og utvikler – viktigheten av felles virkelighetsoppfatning. Handlingskraft gjennom formelle eller uformelle prosesser? Krav til den nye planleggerrollen – hvilke oppgaver og tema må finne sin praktiske løsning?

 

DSC_0242Kristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementet:

Samspill og samarbeid for vekst i byregioner
Utviklingsprogrammet for byregioner går inn i fase 2. Programmet skal bidra til å styrke vekstkraften i byregionene i programmet, og til å øke kunnskapen om samspill mellom by og omland. På hvilken måte er det økonomisk samspill i ulike typer byregioner, og hvordan kan samspillet påvirkes for å styrke vekstkraften i hele regionen?

 

 

DSC_0235 Vivian Krøll, Sønderborg Kommune:

Sønderborgregionen – fra 7 til 1 kommune
7 kommuner ved grensen til Tyskland ble slått sammen til én da kommunereformen ble gjennomført i Danmark i 2007. Vi hørte om erfaringene fra Sønderborg kommune sett i et byutviklings- og byplanleggingsperspektiv.

 

Gunn Jorunn Aasland, Stavanger kommune:
Boligplanlegging i et regionalt perspektiv
Kommunene på Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) vedtok i 2014 en felles boligstrategi. Strategien innebærer en harmonisering og videreutvikling av boligpolitikken i området, og utgjør et faglig grunnlag for kommuneplanene og andre relevante styringsdokumenter. Utbyggere ønsker strategien velkommen.

 

 

DSC_0254
Marit Heiberg, Kunnskapsbyen Lillestrøm:
Neste generasjon byutvikling i Lillestrøm
I løpet av én generasjon vil Lillestrøm oppleve kraftig vekst og kan vokse fra å være en småby til å bli et regionalt by-lokomotiv. Denne omstillingen krever et modig og kanskje radikalt nytt fremtidsbilde – og det krever at den nye visjonen er forankret hos et bredt spekter av aktører som skal bidra til realiseringen.

 

Ingrid Elizabeth Haraldseid, Magasinet Kote:
Haraldseid ga oss et nødvendig skråblikk på trender og tendenser.
Vi vet hva som trengs, men tror vi at noen vil ha det?