Case Mathallen: Skepsis gjort til skamme

Mathallen 1På en tomt ingen mente det var mulig å bygge og med et konsept ingen trodde var mulig å realisere på har Aspelin Ramm fått til noe som folk reiser langt for å oppleve. Og som mange ønsker å kopiere. Hvordan er det mulig?

Frode Rønne Malmo fra Aspelin Ramm forteller oss om et eiendomsprosjekt som skulle bli mye mer enn akkurat det. Nederst på Grünerløkka, på vestsiden av Akerselva ligger en inneklemt tomt i et søkk nedenfor den trafikkerte Maridalsveien. Området heter Vulkan etter Vulkan jernstøperi som ble etablert her i 1873. Etter perioder med forskjellige typer virksomhet men liten utvikling trengte området nå et løft.

Mathallen 3

-Egentlig er dette et eiendomsprosjekt, ikke et matprosjekt, uttaler Malmo på Drammenskonferansen. -Men mat har blitt en stadig viktigere ingrediens på Vulkan. Aspelin Ramm ønsket et trekkplaster til området og med inspirasjon fra Saluhall-tradisjonene i Stockholm og Göteborg satte de i gang planleggingen av en moderne utgave av dette konseptet på Vulkan. De ønsket å benytte kulturminnene på tomten til dette formålet. Stikkordene var kvalitet og opplevelse, ikke pris og volum. Med dette som utgangspunkt forsøkte de å fenge de fire store matvaregigantene i Norge men ingen hadde tro på konseptet. Eller beliggenheten for den saks skyld.

Med klokketro på konseptet ble det likevel satset fullt og helt. Stikkordene skulle være kvalitet, kompetanse, service, atmosfære og humor. Det er høye krav til kompetanse hos personalet, og dette smitter over på forbrukerne gjennnom samtalen over disken. Hvert utsalg skulle være på mellom 20 og 100 m2. De skulle ha 10 forskjellige nisjer fordelt på 20 utsalg. Det skulle være fokus på lavt tempo og inspirasjon. -Vi teller ikke handleposer, vi teller smil, sier en begeistret Malmo.

Mathallen2

Tallene per i dag er:

  • 4400m2

  • 28 utsalg

  • 20 av dem med servering

  • 2 restauranter

  • 1 konferansesenter

Fra en situasjon hvor det ble fokusert på alt det negative, har Mathallen umiddelbart klart å snu situasjonen. Utgangspunktet var dårlig beliggenhet, i et strøk med Oslos laveste gjennomsnittsinntekt, med kulturminner som hindre for stor utbygging. Mathallen snudde situasjonen ved å satse utradisjonelt og ved å bruke forutsetningene på en postiv måte. Mathallen har blitt det trekkplasteret utbygger hadde ambisjoner om og mere til.