Utviklingstrekk: Varehandel møter offentlig planlegging

bus stop-shop

Varehandelen utvikles på tross av eller uavhengig av offentlig planlegging. Det er stort behov for bedre planlegging på tvers av kommune- og fylkesgrenser, nye metoder og felles begreper.

På Drammenskonferansen forteller Ingunn Kvernstuen fra IK arkitektur + urbanisme om sitt arbeid med Ikea og kjøpesenterutvikling. – Det er stor variasjon i måten handel styres på i ulike deler av den offentlige sektor, sier Ingunn.

big box

Hva er et kjøpesenter? Varehandelbransjen definerer det som et bygg på minst 5000 m2 og med minst 5 forskjellige butikker. Offentlig sektor derimot definerer ofte et kjøpesenter som minst 3000 m2 og uten en nedre grense for antall butikker. – Det betyr at en middels stor sportsbutikk kan være et kjøpesenter i følge Miljøverndepartementet, sier Ingunn Kvernstuen. Slikt skaper forvirring og ulike tolkninger og gjør det vanskelig å få en helhetlig regional planlegging av varehandelen. Et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, fagmiljøer og private aktører innen varehandel kunne være med til å lage felles, entydige begreper, nye metoder og bedre kunnskap om varehandel i offentlig sektor.

ikea moped

– Transport er en hovedutfordring, sier Ingunn Kvernstuen, og langt mer effektive tiltak i forhold til handelsreiser må innføres for å redusere utslipp. Kun 6% av slike reiser forgikk med kollektiv transport i 2009 i følge Transportøkonomisk Insitutt. Til sammenligning bruker 13% av de handlende på Ikea Furuseth kollektiv transport. Dette er i stor grad på grunn av at Ikea har egne busser og tilbyr hjemtransport av varer.

 

Dersom den regionale handelen samles på ett sted ville det være mye enklere å få til et godt og effektivt tilbud med kollektivtransport. På Drammenskonferansen 2013 kom det fram et forslag om at Statens Vegvesen, jernbanemyndighetene, Miljøverndepartementet og varehandelsaktører setter seg sammen for å skape en bærekraftig regional handelsutvikling.

 

– Vi greier verken å løse transportutfordringene eller å lage robuste bysamfunn hvis offentlige aktører fortsetter å bruke så mye tid og ressurser på å kutte etasjer og legge inn særbestemmelser om arkitektoniske detaljer, mens befolkningen fortsetter å bruke bilen minst én gang om dagen for å handle dagligvarer lokalt, avslutter Ingunn Kvernstuen innlegget sitt.